onsdag 10. desember 2008

Vaart moete med Tioman

Vi har funnet ut at naar vi reiser paa denne maaten kan planene fort endre seg. Etter oppholdet i Singapore var planen aa reise videre til Kuala Lumpur, men slik ble det ikke. Da vi hadde kommet over grensen fra Singapore til Malaysia ble vi plutselig drit lei trafikk og braak, istede fristet det med sol, varme, idylliske strender og ro. Vi bestemte oss derfor for aa reise til Mersing, som er utfartsbyen til Tioman. Tioman er beskrevet som en veldig idyllisk oey, og vi gledet oss til slappe av. Paa vei til busstasjonen traff vi paa en "hyggelig" mann, som skulle hjelpe oss med aa finne en taxi som ikke skulle lure oss for penger. Godtroende turister som vi er, var vi glad for hjelpen vi kunne faa, og satte oss inn i taxien som han prayet for oss. Da han satte seg inn sammen med oss begynte vi aa faa en liten mistanke, men han ville bare vaere "snill" aa vise oss et flott sted i Johor Baruh. Et sted ble til mange steder, og etter en times tid var vi endelig paa vei til busstasjonen. Da skulle de ha 600 NOK av oss, noe vi ikke orket aa protestere mot,da sulten og slitenheten hadde tatt overhaand. For halvparten av denne prisen kunne vi vaert i Mersing. Og bussen til Mersing hadde allerede gaatt. Vi kom oss til Mersing samme kveld med en paalitelig taxisjaafoer, tok inn paa et billig hostel, og ventet paa baaten som skulle gaa neste morgen.

Vel ute paa Tioman etter en humpete baattur, fant vi oss en sliten bungalow. Vi maa innroemme at skuffelsen var til stede da vi begynte aa kikke rundt paa stedet vi hadde kommet til. Det virket helt stille og forlatt, nesten spoekelsesaktig. Der og da kunne vi ikke helt fatte at denne oeya var kaaret til en av verdens fineste oeyer. Men vi var helt utenfor sesongen, og det var bare enkelt steder paa oeya som hadde aapent. Resten var stengt. Likevel valgte vi aa bli paa oeya i to dager. Selvom vaeret var overskyet, var det likevel ting vi kunne gjoere. Men plutselig aapnet himmelen seg, og saann fortsatte det resten av oppholdet vaart her. Det ble mye spilling, lesing og avslapning paa oss disse dagene, men vi reisete ikke utvilte av oeya. Dyret i veggen paa hytta vi bodde i holdt oss vaakne hele natta, og det samme gjorde frykten for aa ikke komme oss av oyea da vi hoerte at vinden oekte utenfor. Men heldigvis gikk baaten, og vi kom oss tilbake til fastland.

Tross alt er denne oeya kaaret til en av verdens ti vakreste oeyer, noe vi definitivt tror paa. Dette er nok et paradis bare solen skinner. Saa et lite tips: Dersom du oenkser aa besoeke oeyene utenfor oestkysten av Malaysia, hold deg unne i monsun-tiden mellom november og februar.

Ingen kommentarer: